COFFEMORNING Desember 2009

Jeg har mye kontakt med SWEA, den svenske foreningen.

Det er en god samling damer som har de til felles at de bor med sine menn her i. Vi har dette de kaller for ”coffemornings”.

Coffemorning foregår som følger: Jeg står opp og dusjer som vanlig, ved rundt 0830 bretter jeg så opp kartet med alle adresser på i hele KL. Finner på den måte ut hvor jeg skal.

Det er noen ganger innfløkt å orientere seg her og det er helst sjeldent at taxisjåføren vet hvor adressen er. At de ikke vet hvor adressene er, sier de ikke med en gang . De skal lete sier de, mens taxameteret går…. Dermed er det av stor betydning at man vet hvor man skal , sånn omtrent, før man setter seg i taxi.

Man må dessuten ha telefonnummer til den man skal til, noe annet hadde vært idioti. Når denne kartlegging så er klar avklart så går jeg ut gjennon døren og gjennom den lille parken som omgir huset. Jeg går til hovedveien og vinker på en taxi. Her må du ikke vinke med fingrene oppover, det er med nedovervendte fingre vinkingen foregår. Når du vel har fått deg en taxi tar sjårøren noen runder til taxen er passe høy. Da er man som oftest fremme.

Morgenkaffen begynner alltid kl 1000 og foregår som oftest hjemme hos noen som har plass til 20 mann, dvs aldrig hos meg. Når vi kommer der så snakker vi. Veldig hyggelig. På slaget 12 er det slutt. Det er veldig mange i SWEA som arbeider frivillig med flyktinger, barnehjem, engelskundervisning mm, mm. Her lyser champisen med sitt fravær… Hører du det Bjørg?

En gang i måneden er det bokklubb, det var i går. En fin gjeng var samlet og raske kommentarer og meninger om et stort antall bøker veksles. Å så fikk vi vin både før og etter maten. Jeg kunde velge på rosè, hvitt og rødt. Så sa jeg - "Rødt”, men jeg måtte tenke etter litt, kan ikke skryte på meg å være den største vinkjenneren. Bøker byttes og lånes villig vekk og da det er en mangelvare så fyller bokklubbene mange funksjoner.

BRILLE R Desember 2009

Var og fikk meg nye briller. Nå sitter de på nesen og de fungerer faktisk veldig bra.

2300 norske blanke var ikke dårlig de.

Det blir vel at jeg kjøper ett par til og da er jeg jo så å si likelangt med brilleutgiftene.

KOH SAMUI OG VODKA Desember 2009

Det er, som tidligere nevnt, syd-østlig monsun som blåser på østlandet her i landet. Derfor er det lite gunstig å dra dit når man skal bade seg.

Vi kikket litt på kartet og fant ut at vi kunne ta en tur til Thailand. Derfor tok vi en tur til Koh Samui i Sør-thailand, en tur på ca to timer. Vi valgte samme hotell som vi hadde vært på tidligere - Samui Yatch Club.

Vi traff på en del svensker, et tysk ektepar og masser av russere. Litt rart er det å være i mindretall bland folk som snakker et språk en ikke forstår, de var også så reserverte som en ikke er vant med på reiser.

Til vanlig så hilser alle på alle på et slik lite hotell vi lå på. Det tok noen dager før russerne hilste tilbake. En kveld hadde de kalas og vodkaen fløt litt fritt, dette med følge at de plutselig hilste. Når jeg sen kom ned dagen etter for å spise forkost, lå de i bølgene og badet seg. Da hoiet de og vinket de plutselig veldig, alle sammen og i grunn mye mer enn forventet Utrolig hva lite vodka kan gjøre, tenk deg da hva mye vodka kan gjøre. Vodkaens effekter er sterkt undervurderte, spørr du meg.

JULEN STÅR FOR DØREN Desember 2009

Her pyntes det også til jul i stor skala og jeg trodde Norge var tidlige ute der.

Det viser seg at også Østen legger et stort, og tidlig, kjøpepress på befolkningen. Vi er jo heller ikke verre enn at vi lar oss trekkes med.

I lørdagskveld var vi eks på IKEA frem til at de stengte kl 2200, på søndagene har de også åpent til 2200. Butikken er stor og den kunne likegodt ha vært plassert på Forus. Det var pyntet til jul og har så vært fra den 15. November.

Hansjøl hadde vært på jobb under dagen og mente at vi fint kunne ta kjøttboller på IKEA til middag. Jeg hadde hørt at de solgte julmust, et ”must i julen” hvis du er svensk.

Middags-serveringen på IKEA var så å si stapp stappfull og butikken likeså. Men det underlige skjer da en kommer til kassene, ikke et menneske i kø! Det viser seg at IKEA, som de store shoppingsentrene er ettertraktede som kjølig rekreasjon for mange barnefamilier i KL. Ja, også en og annen fra Hundvåg da.

Jeg fant min julmust og andre svenske matvarer. Musten er ikke fra Apotekarn og heller inte i glasflaske, så den er å betrakte som fake. Pepper kakerhadde de også, "svenske hovleverandører" sto det på pakken. Julmusten og pepperkakene skal spares til Kari kommer fra Thailand. Barna må også få must når de kommer. Enten de vil eller ikke, det forplikter å være halvsvensk.

Sånn går livet her i Syden…

SWEA OG MC-GRAND PRIX November 2009

Jeg har truffet andre svenske damer i SWEA - foreningen for utenlandssvenske damer.

Jeg, og mange med meg, har fått en utrolig mottagelse av samtlige der. De har geleidet meg, og på alle måter hjulpe meg til rette her i KL. Jeg har kommet med i en bokklubb/boksirkel og det arrangeres luncher, kaffemorninger, foredrag, barkvelder osv, osv. Hva det noen som sa at svensker er stive og formelle???

Vi var også med på den årlige ”kräftskivan” som ble holdt i svenske ambassadørens bolig. Herreminhatt!!! Kan nesten ikke stave til ambassadør, hjelp meg Tone! Ja, ja har nå vært der i alle tilfeller og kjekt var det. Neste ting vi skal ut på i SWEA er en sykkeltur i kanten av en regnskog her i nærheten av KL.

Noen av oss har også planlagt en tur til Hanoi, en plass som jeg absolutt vil til når jeg først er her nede. Jeg får virkelig håpe at det blir noe av den turen satser på januar engang.

I begynnelsen av desember kommer Kari hit fra Thailand og det ser jeg veldig, veldig frem til. Selv om en prater med mange mennesker er det ikke det samme som de en kjenner godt.

Kommende helg står roadracing på programmet. Malaysian Motorcycle Grand Prix, og jeg har personlig kjøpt billetter til maingrandstand, gate 1-5.

Så nå vet du det!

TUR TIL PULAU REDANG - November 2009

Vi har hatt oss en liten utflykt til Pualu Redang som ligger på østkysten.

De har stengt i perioden november til og med februar da monsunen blåser og det regner. Vi måtte derfor dra før de stengte for sesongen hvis vi ville komme osser dit...og det ville vi jo. Å så dro vi.

Vi har vært i de områdene for noen år siden og synes at det er der Malaysia er som aller vakrest hvis en liker snorkling og dyking. Dette sammen med strendene og regnskogen som omkrinser strendene fasinerer meg.

Til vanlig kan det være ganske hektisk på disse små øyene, det er mange som reiser og flere av dem er skandinaviske/europeiseke ungdommer som har et ganske høyt lydnivå. Denne gangen var det så seint i sesongen at vi hadde fantastiske dager. Solens gang fra kl 0647 til ca 1900 er flott å oppleve. To ganger til dagen har en mulighet for å følge dykkerbåt/snorkelbåt fra resorten. Denne gangen fikk jeg hjelp av en lokal gutt til å finne ikke mindre enn tre murener. Trass i at jeg kun snorkler.


Solen er en stor utfordring i disse miljøene, en må snorkle med t-shirt og smøre seg med minst 40 på land. Nå er det sånn at korallene blir ødelagte av solkrem , så i vannet er det klær som gjelder. Etter tre dager dro Hansjøl hjem og jeg ble værende tre dager til. Jeg flyttet til en liten, billig resort et stykke fra den første og der møtte meg en behagelig stemning. Mange du treffer her på øyene er mye ute og reiser og under og etter måltidene utveksles erfaringer, opplevelser, en bytter bøker og kart, en ser på andres bilder og får høre deres fortellinger.

På vei tilbake til KL. Stoppet jeg opp 9 timer i Kuala Terangganu hilket også er utgangspunktet for båtene som går ut til Pulau Redang.

REGNINGER - neste utfordring November 2009

En av utfordringene jeg har møtt er regninger. De kan se ut ”hur-som-helst”. For en som er oppvoksen i et gjennomstandardisert land som Sverige er, er det hele uforståelig.

De kan være små, store, gule, post-it-lapper, se ut som reklame etc etc. Dette faktum har ført til at de stengte for gass her en dag. Hvilken dag det var vites ikke da vi helst bruker microen som går på strøm.

Når vi skulle lage morgenkaffen i helgen var det ikke lyd i komfyren - den pleier pysa lite fint da den går på - just gass.

Jeg har nå lært at røde regninger må en se opp med. Det lå visst noen røde her og fløt noen uker. Spennende å se hva de kommer og tar her nest for det var flere røde som fløt.

Den som lever får vite.

USKRUKKETE PASSJONSFRUKT OG SCAMPI - November 2009

Hei

Saker og ting har gått seg litt til siden sist. Jeg har nå vært her i nesten to måneder. Jeg har til stor grad blitt vant med varmen, tro det eller ei men en kan faktisk bli vant med det og alltid svette når en er ute. Det motsatte gjelder når en går inn en plass – kaldt og svetten fryser til is. Nesten.

Gjeldende mat:
Det var ikke veldig lett å gå på markedet for å kjøpe kjøtt når det sprang rotter mellom beina. Da ble det litt sånn at frukten der på markedet ikke heller smakte. Nå har jeg funnit ut at de verste plassene er ikke alltid de beste. Det er mulig å handle uten å oppsøke det enkleste og mest - i mine øyne - eksotiske.

Jeg funnet greie plasser å handle mat og det skjer faktisk at jeg av og til, sånn innimellom, når det passer og forholdene ligger til rette og lysten faller på, lager mat hjemme. Det er fortsatt veldig basic da jeg ikke helt har funnet ut hvordan alt som er tilgjengelig her kan brukes. Noen av markedene er mer rene enn andre.

Da vi var rundt på byvandring med den svenske foreningen, så ble vi vist til plasser som hadde bra hygiene. Dessuten finnes det kjøpesentre som har vakumpakket kjøtt, og det ser i alle tilfeller renere ut. Det er ju alltid noe. Dessuten bruker vi kun halalkjøtt her i landet, mange jeg kjenner hadde nok jublet over utvalget av halalkjøtt her.

Det går mye i frukt både i fast og blended form. Favoritten for øyeblikket er passionsfrukt. Hva den koster?? 15 kroner kiloen, og da har den så fersk at den ikke er blitt skrukket engang. Uskrukket passionsfrukt er tingen mine venner.

En av dagen dro jeg til et slikt ”hygienemarked” for å innhandle just uskrukket passionsfrukt og scampi. Da jeg skulle ta buss hjem og det ville ta ca en time pluss, pluss, så ba jeg dem om å pakke scampien i is. Fiskmannen tok rikelig i og den som vandret ut med 4 kilo is i tillegg til 1,2 kilo scampi, var meg.

Jeg måtte vente i 30 min på bussen, etter å ha entret bussen og suttet en stund, så bussen ut som niagara. Isen smeltet raskt i plastpose som jeg hadde plassert mellom føttene. Etter 3 timer med diverse bytten av kollektive forflytningsmidler, var jeg hjemme. Det er litt upraktisk å sjøtte et hushold i dette landet kun ved hjelp av kollektive forflyttingsmidler og krav om at ferskvarer ikke skal komme over 30 grader celsius. Jeg vil si det så sterkt at det ikke lar seg gjøre.

Mer trening må til....

PULAU REDANG, ble med tanken Oktober 2009

Inneværende helg avsluttes med en fridag på mandag. Vi hadde tenkt å ta oss ut til Tioman eller Redang Island på vestkysten for å bade osser litt… Pga denne fridagen var det så å si opptatt overalt der vi ville dra.

Det ble dermed å ta lokalbussen til Batu Caves, det er en hinduisk, helig plass, en grotte som ligger 30 min utenfor byen. Det er ikke mye å se der så fremt det ikke er den religiøse høytiden Thaipusam.

Vi tok også til et telekommunikasjonstårn midt i sentrum (Menara Kuala Lumpur) for å spise lunsj, restauranten ligger i tårnet og den dreier rundt sin egen aksel. Du får der med se alle deler av byen i løp av ca 2 timer. Ganske morsomt. Vi har kommet på at det lønner seg å ta noe å spise på restauranten istedet for bare å se utsikten fra tårnet. Da får du både mat/kaffe og utsikten til samme pris, og siden dette en et lav-budsjett-opphold så passer det presis.

Tioman og Redang ligger på østsiden av fastlandet, mot sørkinahavet. Det viser seg at sesongen for turistene tar slutt 1. November for å ta fart 1. Mars igjen. Vi er nærem ekvator og det er monsuner som utgjør årstidene. Vi hadde nok tenkt oss at det skulle kunne gå å ta seg ut der ganske ofte, men vi får nok ikke mer tid enn en liten tur på en utvidet helg 15 til 18. okt. Jeg skal nok være der noen dager lengre enn han sjøl.

Vestsiden har ikke disse periodene på samme måte, men der er det ikke like fint å snorkle. Øst har kristallklart vatten og flere dykkerområder. Et alternativ til østsidan er Langkawi og Penang. Man kan også åka lengre opp, til Thailand eks Koh Lipe .

Bestiller en i god tid på forhånd så har en sjanse å få billige billetter. Sist jeg sjekket så fikk jeg en billett fra Pulau Redang tor og retur for 39 ringitt det er 66 kroner og 30 øre. Men det blir litt pluss med taxer og slikt men sier vi rundt 100 så lyger jeg ikke. Da kan du velge svenske eller norske kroner…

Turene til øyer hvor det er begrenset med plass har høyere priser. Der må en ofte kjøpe pakker som innholder frakt til og fra flyplass, ferje, hotell med all mat. De som eier hotellet selger ikke alltid kun hotellet. Sånn er det…

JEG ER Oktober 2009

Just nu er det interessant å fara rundt i byen å bare være.

Han sjøl arbeider til ca 5-6-7. Han hadde to dagers sykdom her om uken og det er lenge for å være i vår familie. Han måtte være hjemme en torsdag og en fredag. Han har bare lov at være hjemme med sykemelding i 10 dager i løp av ett år. Han har ingen rett til å bare være hjemme med egenmelding.

Dermed måtte vi sette oss i en taxi en torsdag morgen for å lete opp lege. Vi fikk adressen til en som firmaet bruker. Det var imidlertid veldig vanskelig for taxisjåøren å finne frem. Etter en times leting var vi der. Alt var ok med ham og han er nå i full gang igjen.

Shoppingsentra er det massor av, de ena er likt det andre. Dette er jo et budsjetlavt-opphold så det er ikke plassen for osser.

Veskene koster 5-10 tusen og så. Da er det mye kjekkere med chinatown som ligger nær sentrum, der er prisene greie. Kvaliteten varierer selvfølgelig og da helst med variasjoner på den absolutt nederste delen av kvalitetsskalaen.

Den som har vært i Kina vet hvor billig det er der, og det er nok inget som slår Kina . Dette både i pris og utbud. En kommer liksom ikke til Kuala Lumpur for å handle, det er det faktisk bedre også i Bangkok. Men nå er vi jo ikke her for å handle da…. hadde neste glemt det nå.

Dagligvarer er det ingen problem å få tak på. I Nordøst-Thailand hjemme hos Kari,var det litt begrenset med vestlige dagligvarer, her mangler en ingenting. Gouda ost importert fra Holland, Wasa knekkebrød osv osv. Det er kun brunosten som lyser med sitt fravær. Kiloene holder seg dermed relativt konstante. Alkohol har de satt ganske stor tax på her selv om det ikke når norske høyder.

Vi sulter dermed ikke.

SWEA Oktober 2009

Det er en svensk forening her som heter SWEA.

Det er for kvinner som er svensktalande. De arrangerer turer i byen, den første gikk jeg glipp av da den var rett før jeg kom her. Den andre var sist uke og den siste skal være om ca en uke. SWEA har også bokcirklar, jeg har kommi med en cirkel som møtes en gang i måneden.

Den første gangen skal være nå kommende torsdag og jeg er spendt på hvilket akademisk nivå de holder seg. Varmen er fortsatt krevende ute. Inne har en jo aircon så det blir vel å holde seg inne for å få lest. Det som er så herlig å ligge ute å lese. Får se hvordan dette med bokcirkeln forløper.

I SWEA kom jeg i kontakt med en som arbeidet med burmesiske barn i en eller annen form for barnhjem. Hun mente at de hadde nytte av et menneske til. Det som er litt vanskelig å arbeide frivillig ar at om en har lyst å ta en reise så har en med et ”frivillig” arbeid bundet seg til vaktsystemer. I arbeid med barn kan en heller ikke komme og gå som det passer. Relasjonen over tid blir viktig.

Jeg tror at jeg må ta enda en prat med henne før jeg bestemmer meg. Det er også lite vanskelig for det verkar vara etablert og jeg vet ikke helt om de vil ha inn flere. Om ikke annet kan jeg jo kanskje vaske eller noe??? Får se!

UTENFOR VINDUET VÅRES September 2009

25 etesjer ned er det direkte tilslutning til et parksystem.

Der er en liten treningslokal, swimmingpooler, en for voksne og to for barn. Det er sjelden noen der på dagen. Vid tre-fyra begynner maidene komme med de barna de passer og det gir litt mer action. Ved 5-6 børjar det komma flere som skal bade etter arbeid. Men det er så å si aldri mer enn 3 personer der. Lite utrolig på 240 legenheter fordelt på to høye hus med 30 etasjer.

Går vi ut på balkongene så står vi i direkte kontakt med bønneutropen fra moskeene. Greit, for da vet jeg at klokken er kvart over noe. De har i ettertid vist seg at dtte med kvart over ikke stemmer helt. Tiden for utropene forandres hele tiden etter et visst system. Per i dag vites ikke hvilket system som brukes, men det finnes sikkert en formel for dette ogsa... som så mye annet.


Vi har to store soverom med tilhørende badrum med dusj. Her finns også en stue med integrert kjøkken. Tippar at det hele er på 80 kvadrat. Her er dermed god plass for den som vil ta seg en tur.

BOSSEN TIL BYEN - September 2009

Leiligheten er veldig bra, man får gå i ca 10 min, ta lokalbuss i 10 min og sedan monorailen ca 20 min før att komma inn till ”presis i sentrum”.

Presis i sentrum er ikke helt korrekt for staden har på ett vis många ”sentrum”. Det er ikke så veldig stort her så en kommer ganske bra rundt på disse ulike systemene for kollektivtransport.

Utøver railene er det hopevis av busser som går. De er mer innfløkte.

Her i huset er det nok kun meg og Jakob som tar lokalbussen. På lokalbussen treffer vi derimot flere vanlige mennesker. Det er store blokker rett utenfor byen og mange tar ”vår” buss inn til sentrum.

10 min gangtur herfra finner vi også et lite kjøpesenter. Jeg har døpt (unnskyld Ole ) de til "Krossen". I Krossen har jeg funni min handelsmann, av og til har han en kylling i kjøleskapet. Da det dessuten står cola, vann, grønnsaker på samme hylle er jeg litt betenkt. Når han sa at den nettopp var slaktet så ble jeg veldig betenkt.

Tiden vil utvise om han blir min kjøpmann i det lange løp.

DAMEN I POOLEN - September 2009

På dagene er det tenkt at jeg skal koste det lille marmorgulvet og ordne de to små koppene etter frokost. De skal vaskes opp, tørkes og settes inn. Hele tre momenter… men etter det har jeg fri.

Som du forstår har jeg mye fritid og den skal nå fylles på en eller annen måte. De første to dagene sov jeg til kl 1300, her ligger en 6 tim før norgetid vett du. Siden har jeg trålet KL på kryss og tvers, men lokalbusser, monorail, tog og lignende.

Første dagen kom jeg i kontakt med en australsk dame i svømmebassenget her i komplekset. I det jeg kom blek og ...... såg hun raskt ut meg som et objekt for adopsjon. Hun tog umiddelbart kontakt og ville absolutt at jeg skulle bli med på lunch i hennes klubb, hun kalte den for ”Mensa” eller Mansa". Jeg tenkte mitt og på mine begrensede muligheter for å følge en samtale i denne klubben.

Jeg takkede likevel ja, to dager seinere la en liten lapp i postkassen min og sa at hun ikke kunne dra da hun ikke hadde bil. Hørt!

Jeg har derimot tatt kontakt med en svensk forening - SWEA - hvor jeg igjen er invitert til en byvandring, får se om dette blir noe av da. Dette med aktiviteter dagtid skal bli en utfordring.

Vår landlord, shiken, mente at jeg bare kunne bade, det hadde hans kone gjort….

Men nå er jeg jo ikke hans kone heller da. Dessuten må det være grenser for renhet.

LEILIGHETEN - September 2009

Vi skal bo i et leilighetskompleks lite utenfor byen. Men endå sentralt for å være Kuala Lumpur -KL.





Jeg visste at det skulle være i 25 etasje men at utsikten og førsteinntrykket skulle bli så overveldende visste jeg ikke. Leiligheten har to terrasser, en mot en støyende gate og den andre ligger med utsikt mot Petronas Twin Tower og den sentrale bykjernen.





I leielighetskomplekset finnes det også en 25 meterbasseng, et lite trimrom og direkte tilknytning til komplekset ligger det også en park passende å ”strosa” i. Her må en låse seg inn og ut og det er vaktposter å passere, presis det som jeg ikke er veldig glad i.



For å komme inn til sentrum tar en en liten kjekk lokalbuss og på den måten får en kontakt med riktig folk. Deretter tar en monorail direkte inn i hyllene i de fashionable strøk – hvis en velger det. Hvis en velger en annen rute så kan en komme til å se noe av de gamle bygningene som KL var preget av. Det er imidlertid ikke mye som er igjen av den gamle byggeskikken. Jeg har enda til gode å se noe av det riktig gamle. Må sette meg mer inn i det.





Kart over byen er nå inhandlet og jeg setter igang med prosjektet hvis problemstilling blir: "Hva kan en finne innenfor KL's bygrenser" og "Hvordan kommer en rundt med kollektivtrafikken".

Anbitiøst? -Ja.

Landet i landet . September 2009

Landet i landet

Har nå til viss grad landet i Kuala Lumpur , eller KL, for å si det kort.

Turen hit gikk helt fint, helt til jeg kom til Bangkok. Der var det noen elskverdige flyplassmedarbeidere som høflig informerte meg om at jeg ikke måtte forvente at komme inn i Maslaysia uten returbillett. Jag min bedre halvdel- han sjøl - og han fikk visst i hui og hast tak på noen form for bekreftelse fra sin arbeidsgiver om at jeg var ventet. Utenfor passkontrollen ventet han med denne bekreftelse om jeg skulle bli stoppet. Jeg var dermed ganske spent på om jeg skulle komme igjennom uten bekreftelse.Det viste seg å være skuffende lett å komme igjennom der. Ikke ett spørsmål!! Ikke en mine!!!Litt dårlig egentlig.

På flyet hadde jeg kun nytt et elendig pulverkaffe , hadde jeg visst at det gikk så lett å komme inn så hadde jeg vel i det minste unnet meg en øl eller to. Kunne jo ikke risikere å komme til islamske immigrasjonsmyndigheter å lukte øl.

Gikk det så lett å komme inn uten returbillett, så måtte det være like lett å ta med en flaske alkoholholdig for mye, tenkte jeg. (I Malaysia kan en ta inn en flaske alkohol). Jeg kjøpte to flasker, en toller kikket på flaskene, smilte litt og jeg gikk rett igjennom.

Med dette hadde i grunn Malaysiske flyplass-medarbeidere snytt meg for to opplevelser jeg kunne blitt en god historie til aldershjemmet.

"Han sjøl"-møtte meg, å så var vi på vei......

i taxi til The Maple Condo,
25 etasje,
leilighet 3.
Jalan Ipoh
Kuala Lumpur
511000
MALAYSIA