UTENFOR VINDUET VÅRES September 2009

25 etesjer ned er det direkte tilslutning til et parksystem.

Der er en liten treningslokal, swimmingpooler, en for voksne og to for barn. Det er sjelden noen der på dagen. Vid tre-fyra begynner maidene komme med de barna de passer og det gir litt mer action. Ved 5-6 børjar det komma flere som skal bade etter arbeid. Men det er så å si aldri mer enn 3 personer der. Lite utrolig på 240 legenheter fordelt på to høye hus med 30 etasjer.

Går vi ut på balkongene så står vi i direkte kontakt med bønneutropen fra moskeene. Greit, for da vet jeg at klokken er kvart over noe. De har i ettertid vist seg at dtte med kvart over ikke stemmer helt. Tiden for utropene forandres hele tiden etter et visst system. Per i dag vites ikke hvilket system som brukes, men det finnes sikkert en formel for dette ogsa... som så mye annet.


Vi har to store soverom med tilhørende badrum med dusj. Her finns også en stue med integrert kjøkken. Tippar at det hele er på 80 kvadrat. Her er dermed god plass for den som vil ta seg en tur.

BOSSEN TIL BYEN - September 2009

Leiligheten er veldig bra, man får gå i ca 10 min, ta lokalbuss i 10 min og sedan monorailen ca 20 min før att komma inn till ”presis i sentrum”.

Presis i sentrum er ikke helt korrekt for staden har på ett vis många ”sentrum”. Det er ikke så veldig stort her så en kommer ganske bra rundt på disse ulike systemene for kollektivtransport.

Utøver railene er det hopevis av busser som går. De er mer innfløkte.

Her i huset er det nok kun meg og Jakob som tar lokalbussen. På lokalbussen treffer vi derimot flere vanlige mennesker. Det er store blokker rett utenfor byen og mange tar ”vår” buss inn til sentrum.

10 min gangtur herfra finner vi også et lite kjøpesenter. Jeg har døpt (unnskyld Ole ) de til "Krossen". I Krossen har jeg funni min handelsmann, av og til har han en kylling i kjøleskapet. Da det dessuten står cola, vann, grønnsaker på samme hylle er jeg litt betenkt. Når han sa at den nettopp var slaktet så ble jeg veldig betenkt.

Tiden vil utvise om han blir min kjøpmann i det lange løp.

DAMEN I POOLEN - September 2009

På dagene er det tenkt at jeg skal koste det lille marmorgulvet og ordne de to små koppene etter frokost. De skal vaskes opp, tørkes og settes inn. Hele tre momenter… men etter det har jeg fri.

Som du forstår har jeg mye fritid og den skal nå fylles på en eller annen måte. De første to dagene sov jeg til kl 1300, her ligger en 6 tim før norgetid vett du. Siden har jeg trålet KL på kryss og tvers, men lokalbusser, monorail, tog og lignende.

Første dagen kom jeg i kontakt med en australsk dame i svømmebassenget her i komplekset. I det jeg kom blek og ...... såg hun raskt ut meg som et objekt for adopsjon. Hun tog umiddelbart kontakt og ville absolutt at jeg skulle bli med på lunch i hennes klubb, hun kalte den for ”Mensa” eller Mansa". Jeg tenkte mitt og på mine begrensede muligheter for å følge en samtale i denne klubben.

Jeg takkede likevel ja, to dager seinere la en liten lapp i postkassen min og sa at hun ikke kunne dra da hun ikke hadde bil. Hørt!

Jeg har derimot tatt kontakt med en svensk forening - SWEA - hvor jeg igjen er invitert til en byvandring, får se om dette blir noe av da. Dette med aktiviteter dagtid skal bli en utfordring.

Vår landlord, shiken, mente at jeg bare kunne bade, det hadde hans kone gjort….

Men nå er jeg jo ikke hans kone heller da. Dessuten må det være grenser for renhet.

LEILIGHETEN - September 2009

Vi skal bo i et leilighetskompleks lite utenfor byen. Men endå sentralt for å være Kuala Lumpur -KL.





Jeg visste at det skulle være i 25 etasje men at utsikten og førsteinntrykket skulle bli så overveldende visste jeg ikke. Leiligheten har to terrasser, en mot en støyende gate og den andre ligger med utsikt mot Petronas Twin Tower og den sentrale bykjernen.





I leielighetskomplekset finnes det også en 25 meterbasseng, et lite trimrom og direkte tilknytning til komplekset ligger det også en park passende å ”strosa” i. Her må en låse seg inn og ut og det er vaktposter å passere, presis det som jeg ikke er veldig glad i.



For å komme inn til sentrum tar en en liten kjekk lokalbuss og på den måten får en kontakt med riktig folk. Deretter tar en monorail direkte inn i hyllene i de fashionable strøk – hvis en velger det. Hvis en velger en annen rute så kan en komme til å se noe av de gamle bygningene som KL var preget av. Det er imidlertid ikke mye som er igjen av den gamle byggeskikken. Jeg har enda til gode å se noe av det riktig gamle. Må sette meg mer inn i det.





Kart over byen er nå inhandlet og jeg setter igang med prosjektet hvis problemstilling blir: "Hva kan en finne innenfor KL's bygrenser" og "Hvordan kommer en rundt med kollektivtrafikken".

Anbitiøst? -Ja.

Landet i landet . September 2009

Landet i landet

Har nå til viss grad landet i Kuala Lumpur , eller KL, for å si det kort.

Turen hit gikk helt fint, helt til jeg kom til Bangkok. Der var det noen elskverdige flyplassmedarbeidere som høflig informerte meg om at jeg ikke måtte forvente at komme inn i Maslaysia uten returbillett. Jag min bedre halvdel- han sjøl - og han fikk visst i hui og hast tak på noen form for bekreftelse fra sin arbeidsgiver om at jeg var ventet. Utenfor passkontrollen ventet han med denne bekreftelse om jeg skulle bli stoppet. Jeg var dermed ganske spent på om jeg skulle komme igjennom uten bekreftelse.Det viste seg å være skuffende lett å komme igjennom der. Ikke ett spørsmål!! Ikke en mine!!!Litt dårlig egentlig.

På flyet hadde jeg kun nytt et elendig pulverkaffe , hadde jeg visst at det gikk så lett å komme inn så hadde jeg vel i det minste unnet meg en øl eller to. Kunne jo ikke risikere å komme til islamske immigrasjonsmyndigheter å lukte øl.

Gikk det så lett å komme inn uten returbillett, så måtte det være like lett å ta med en flaske alkoholholdig for mye, tenkte jeg. (I Malaysia kan en ta inn en flaske alkohol). Jeg kjøpte to flasker, en toller kikket på flaskene, smilte litt og jeg gikk rett igjennom.

Med dette hadde i grunn Malaysiske flyplass-medarbeidere snytt meg for to opplevelser jeg kunne blitt en god historie til aldershjemmet.

"Han sjøl"-møtte meg, å så var vi på vei......

i taxi til The Maple Condo,
25 etasje,
leilighet 3.
Jalan Ipoh
Kuala Lumpur
511000
MALAYSIA