JEG ER Oktober 2009

Just nu er det interessant å fara rundt i byen å bare være.

Han sjøl arbeider til ca 5-6-7. Han hadde to dagers sykdom her om uken og det er lenge for å være i vår familie. Han måtte være hjemme en torsdag og en fredag. Han har bare lov at være hjemme med sykemelding i 10 dager i løp av ett år. Han har ingen rett til å bare være hjemme med egenmelding.

Dermed måtte vi sette oss i en taxi en torsdag morgen for å lete opp lege. Vi fikk adressen til en som firmaet bruker. Det var imidlertid veldig vanskelig for taxisjåøren å finne frem. Etter en times leting var vi der. Alt var ok med ham og han er nå i full gang igjen.

Shoppingsentra er det massor av, de ena er likt det andre. Dette er jo et budsjetlavt-opphold så det er ikke plassen for osser.

Veskene koster 5-10 tusen og så. Da er det mye kjekkere med chinatown som ligger nær sentrum, der er prisene greie. Kvaliteten varierer selvfølgelig og da helst med variasjoner på den absolutt nederste delen av kvalitetsskalaen.

Den som har vært i Kina vet hvor billig det er der, og det er nok inget som slår Kina . Dette både i pris og utbud. En kommer liksom ikke til Kuala Lumpur for å handle, det er det faktisk bedre også i Bangkok. Men nå er vi jo ikke her for å handle da…. hadde neste glemt det nå.

Dagligvarer er det ingen problem å få tak på. I Nordøst-Thailand hjemme hos Kari,var det litt begrenset med vestlige dagligvarer, her mangler en ingenting. Gouda ost importert fra Holland, Wasa knekkebrød osv osv. Det er kun brunosten som lyser med sitt fravær. Kiloene holder seg dermed relativt konstante. Alkohol har de satt ganske stor tax på her selv om det ikke når norske høyder.

Vi sulter dermed ikke.